Lær mig, o skov

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Atter er det sommerveir
           og hvælvet over skovens trær.
           Alle skovens blomster brænder
           tændt af solens straalehænder.
           
Tændt de er til vaarens fest,
           og jeg selv er vaarens gjæst.
           Tak, o liv, for festens kjærter,
           tak for jubel, tak for smerter!
           
-- -- Engnag, naar din dag er endt
           dine blomster ud er brændt,
           lær mig da, o skov, at ville
           visne straalende og stille!